18. januar 2024 inviterte Familie- og kulturkomiteen til muntlig høring om DNS-blokkering, her er NBOs innlegg til komiteen.

Generelt

Forslaget om å DNS-blokkere nettsidene til utenlandske spillselskaper er et svært inngripende forslag, og for å ta stilling til forslaget må det gjøres viktige prinsipielle vurderinger. Dette forslaget handler om å hindre nordmenn fra å besøke bestemte internettsider, sider de kan besøke helt lovlig, uavhengig om forslaget om DNS-blokkering blir vedtatt.

Det er viktig å understreke at forslaget ikke er et forbud mot å besøke disse sidene, men kun blokkerer tilgangen. Forslaget vil ifølge Datatilsynet være et alvorlig inngrep i informasjonsfriheten og nordmenns personvern.

Spilleavhengige og enerettsmodellen

Argumentasjonen for regjeringens forslag har i stor grad basert seg på to punkter, nemlig beskyttelse av spilleavhengige og beskyttelse av enerettsmodellen.

Det første målet, å beskytte personer med spilleproblemer, er et mål NBO støtter. Dette er tematikk våre medlemmer jobber med hver dag og hvor vi har stilt oss til disposisjon for et tettere samarbeid med myndighetene. Selv om dette målet er aktverdig, vil ikke DNS-blokkering være egnet til å bekjempe problemspilling.

Det andre målet, å beskytte enerettsmodellen, kan ikke ses på som like aktverdig. Forslaget innebærer å forby nordmenn å utøve en helt lovlig handling, spille på utenlandske nettsider, for å beskytte posisjonen til et statlig selskap. Et så stort inngrep i informasjonsfriheten og personvernet kan ikke rettferdiggjøres ved at man vil beskytte enerettsmodellen.

Effektiviteten til DNS-blokkering

DNS-blokkering vil ikke hindre norske forbrukere i å delta i spilltilbud hos utenlandske selskaper. Dette er et tiltak som kan omgås lett med eller uten VPN. Antallet alternative navnetjenere, navneservere og alternative søkemotorer som enkelt forbigår eller låser opp DNS-sperrer er mange og lett tilgjengelige. Dagens spillere som har vokst opp med internett forholder seg ikke til landegrenser og har god kjennskap til hvordan dette kan gjennomføres dersom de ønsker å fortsette å spille.

NBO viser til at dette innrømmes av departementet i høringsnotatet om ny pengespillov av 29. juni 2020 hvor det fremgår at departementet vurderte det «som lite sannsynlig at DNS-blokkering effektivt vil kunne hindre at de som ønsker det benytter seg av uregulerte spilltilbud, fordi det finnes relativt ukompliserte metoder for å omgå denne formen for blokkering.»

Dette gjentas i høringsbrevet 20. september 2021 der det nevnes at

«…departementet kom til at DNS-blokkering, til tross for at det kan omgås ved hjelp av for eksempel VPN-tjenester, vil skape en høyere terskel for å besøke den aktuelle nettsiden fordi brukeren vil måtte foreta seg noe aktivt for å omgå blokkeringen.»

DNS-blokkering i andre europeiske land

I arbeidet med lovforslaget har departementet vist til at 12 EØS-land har innført ulike former for DNS-blokkering. Dette er riktig, men fremstillingen er tatt ut av kontekst. Landene som allerede har innført DNS-blokkering har i tillegg innført lisensmodeller for pengespill. Erfaringer fra andre land viser videre, som departementet også legger til grunn, at DNS-blokkering i hovedsak bidrar med informasjon.

I disse landene er det reguleringen med lisenssystem som danner grunnlaget for deres respektive nasjonale markeder og kanaliseringspolitikken. Lovforslaget som er fremmet fra regjeringen kan med andre ord ikke sammenlignes med løsninger vi finner i andre europeiske land, da intensjonen bak forslaget og grunnlaget for en blokkering er svært forskjellig.

Momenter fra andre høringsinstanser NBO ønsker å fremheve

Datatilsynet har vært særlig kritiske til regjeringens forslag, og har i begge tidligere høringsrunder adressert bekymringer som Regjeringen ikke har valgt å ta hensyn til. I sitt innspill til første høringsrunde, datert 2. november 2021, skriver Datatilsynet følgende:

“DNS-blokkering er et inngripende tiltak som ikke er proporsjonalt med formålet. Datatilsynet kan i høringsdokumentet heller ikke se at det er drøftet andre mindre inngripende løsninger som kan benyttes…”

Videre velger Datatilsynet i sitt andre høringssvar datert 25. mai 2023 å påpeke følgende:

“Vi påpeker avslutningsvis, som i høringssvaret av 2. november 2021, at DNS-blokkering på generelt grunnlag utfordrer internettets funksjonalitet. Det er en stor fare for at DNS-blokkeringen også vil omfatte lovlig informasjon. Å forhindre at brukere får tilgang til lovlig informasjon på internettet vil kunne gi et personvernproblem.”

Begge Datatilsynets høringsuttalelser er alvorlige, og Regjeringen har valgt å ikke hensynta disse. Når Regjeringen velger å ikke adressere problemstillinger som er reist av Norges i særdeleshet største ekspertise på feltet, viser det med all tydelighet at lovforslaget er mangelfullt utredet.

Videre er det også verdt å peke på innspillet fra selskapet BetBlocker – et selskap som har utviklet et program som spillere kan installere for å utestenge seg selv fra nettsider som tilbyr pengespill. I sitt høringsinnspill skriver de blant annet følgende:

«Implementing DNS-blocking can render digital tools developed to assist people affected by gambling-related harm in limiting their gambling habits ineffective.” 

Med andre ord er ekspertisen på digitale verktøy for spilleavhengighet svært bekymret for konsekvensene DNS-blokkering vil ha for eksisterende løsninger. Dette synes ikke å være utredet tilstrekkelig, og vil kunne ha store utilsiktede konsekvenser om lovforslaget blir vedtatt.

Konklusjon 

NBO oppfordrer Stortinget til å gjøre det eneste riktige, nemlig å lytte til Datatilsynet, og forkaste dette svært inngripende forslaget. Da vil man bevare prinsippet om at nordmenn tross alt skal få lov til å gjøre hva de selv ønsker innenfor lovens rammer.