Siden 2012 har det vært en økning i antall problemspillere i Norge. Politikere og bransjerepresentanter er uenige om virkemidlene, men alle vil se til Sverige for å lære.

Da Norsk Bransjeforening for Onlinespill (NBO) inviterte til panelsamtale 12. januar var det for å belyse de forskjellige partenes syn på problemspill, hvorfor omfanget øker i Norge, og hvilke løsninger fremtiden kan bringe. Myndighetene har lenge sverget til den særnorske enhetsmodellen, men den har ikke stanset utviklingen i antall problemspillere. Økningen siden 2015 ligger på over 60 prosent, og tendensen peker i negativ retning. Som oppspill til debatten inviterte NBO den anerkjente svenske psykologen Thomas Nilsson, ekspert på problemspill, for å snakke om erfaringer fra Sverige og deres valg om å innføre en lisensordning.

Ta kontroll

I Sverige så man fra starten av 2000 – tallet mange av de samme tendensene man ser i Norge i dag når det kommer til problemspill. Belastningen på det svenske velferdssystemet var stigende, og organisasjoner på feltet opplevde en økende kontakt.

– Gjennom vårt arbeid så vi helt klart at det var digitaliseringen som var skyld i de dramatiske endringene. Lettere tilgang og økt tempo førte til at personer i faresonen ble raskere avhengig og konsekvensene ble mer dramatiske, sier Nilsson.

Nilsson peker videre på den lave troverdigheten til nasjonale spilltilbydere gjorde det lettere for folk å velge utenlandske alternativer. Samtidig så man en økende og mer aggressiv markedsføring av utenlandske spillselskaper på svenske sendeflater. Debatten knyttet til spill ble løftet høyere på agendaen, og det ble klart at noe måtte gjøres, man måtte få kontroll, særlig på markedsføringen.

Med et stadig større press for bedre reguleringer, både fra befolkning og fra ansvarlige spillselskaper, gikk myndighetene inn for å se hvordan man best skulle organisere nettspill i Sverige. Målsetningen i politikken var klar, man skulle ta tilbake kontrollen over det svenske spillmarkedet. Svenske spillere skulle kunne spille trygt og enkelt i kanaler man hadde større kontroll på, og lisensordning ble løsningen.

– Lisensmodellen har på mange områder fungert godt. Man har fått en større grad av regulering enn før, annonseringen har blitt mindre aggressiv, bonuser har forsvunnet, og man har fått større mulighet til å skattlegge selskapene. Videre ser vi at initiativet «Spelpaus», der man selv kan stenge seg ute fra både spill og direkte markedsføring, har vært en suksess. Det gjenstår derimot litt arbeid før det blir helt optimalt, noe som er en av årsakene til at det nå blir gjennomført et forskningsarbeid knyttet til prosjektet. Til tross for dette er det fremdeles noen aspekter ved reguleringen som ikke har truffet godt nok, og særlig er casinospill et problemområde, avslutter Nilsson.

Et snarlig skifte?

Regjeringspartiet Høyre har lenge hatt et ønske om å bevare dagens pengespillpolitikk, men i de senere årene har debatten blusset opp internt. Spillpolitisk talsperson Tage Pettersen var tydelig på at tiden er moden for å følge etter danske og svenske myndigheter, og innføre en lisensmodell også her i Norge i kommende stortingsperiode.

– Den norske modellen fungerer ikke godt nok. Norsk Tipping og Rikstoto gjør en god jobb, og håndterer problemspillere på en god måte. Problemet er at andelen folk som spiller hos utenlandske spillselskaper er økende, og uten en god regulering vil vi vanskelig kunne håndtere folk med problemer på en bra måte, sier Pettersen.

Anette Trettebergstuen fra Arbeiderpartiet har fulgt den svenske utviklingen gjennom flere år og er uenig i at tiden er inne for å følge etter Sverige og Danmark. I sitt innlegg gir hun sin tilslutning til den norske spillmodellen, og begrunner det med at vi raskt kan agere når utfordringene blir for store. En lisensmodell har hun liten tro på.

– Jeg har ingen tro på at en innføring av en lisensregulering vil hjelpe problemspillere, snarere tvert imot. Det hviler på at i det vi innfører en lisensordning må alle de utenlandske spillselskapene ønske seg å bli underlagt en lisensmodell. Store aktører vil ikke gå med på dette, fordi det helt klart går ut over lønnsomheten, hevder Trettebergstuen.

Hun mener at sluttresultatet vil være et svekket Norsk Tipping, med noen få utenlandske aktører på lisens, men at brorparten av de utenlandske selskapene vil operere utenfor lisensordningen.

– Da vil vi være like langt med tanke på de som trenger hjelp, samtidig som den andre siden av det norske systemet forvitrer, det at penger går til kultur, frivillighet og idrett, uttaler hun.

Tage Pettersen derimot er klar på at argumentet om pengestøtte blir for tynt.

– Omtanken til problemspillerne må stikke dypere enn ønsket om pengeoverføringer til kultur, frivillighet og idrett. Om det er slik at de taper penger på en lisensordning er jeg villig til å bruke statsbudsjettet for å finansiere mellomlegget, utdyper Pettersen

Kan lære av Sverige

Senterpartiets Åslaug Seim Jacobsen plasserer raskt både seg selv og partiet i samme leir som Arbeiderpartiet når det kommer til troen på den norske modellen.

– Jeg kan med en gang si at vårt program og vårt programforslag står fast på at enhetsmodellen er den beste måten å ivareta problemspillere og de målene vi har satt oss for spillpolitikken. Tiden er ikke moden for å innføre en lisensmodell, slår hun fast.

Seim Jacobsen mener det er mange likheter mellom Norge og våre naboland, men også store forskjeller. Hun peker blant annet på Thomas Nilssons utsagn knyttet til den lave troverdigheten til tilbydere av spill i Sverige ikke kan overføres til Norge. Hun avviser derimot ikke at det kan være aktuelt med endringer i fremtiden.

– Jeg ser frem til å se hvordan det går videre i Sverige. Om det fungerer på sikt så er vi i Sp selvsagt villige til å se på det og høste erfaringer, avslutter hun.

Heller ikke Trettebergstuen er kontant avvisende til fremtidige justeringer av Arbeiderpartiets spillpolitikk, vel vitende om at det var deres søsterparti i Sverige som til sist innførte lisensmodellen i vårt naboland.

– Til forskjell fra Sverige så har vi god kontroll på spillpolitikken for øyeblikket, samtidig er andelen problemspillere for høy også her. Det ville vært dumt å ikke ta med seg de erfaringer man kan få fra den svenske innføringen, slik at vi i fremtiden kan nærme oss målet om å ikke ha problemspillere i det hele tatt.

Får ikke gehør

Myndighetene får kritikk for manglende innsats på feltet fra Spillavhengighet Norges representant, Kristian Vike. Han peker på at økningen i problemspill er noe det har blitt ropt høyt om lenge, uten at det har ført til reelle endringer.

– Ved at man lar Norsk Tipping øke sin tilstedeværelse med et håp om å utkonkurrere de utenlandske konkurrentene, skaper man også en legitimering av tilbudet og de problemspillene som ikke nødvendigvis er så bra.

Vike etterlyser samtidig en større satsing på behandling av personer med spilleproblemer. Tilskuddet til dette har stått på stedet hvil gjennom flere år, til tross for den markante økningen i antall personer som har behov for et slikt tilbud.

Onlinespiller Daniel Hansen er i stor grad enig med Kristian Vike, men poengterer at det finnes flere hundre tusen nettspillere i Norge som ikke har problemer med spill.

– Vi må selvfølgelig ha en høy grad av ansvarlighet i spillpolitikken, og ta vare på de som havner i vansker. Samtidig kan vi ikke skjære alle over én kam. Det er mange i Norge som koser seg med spill og har det som hobby, disse må fremdeles ha et tilbud.

Spiller på lag med tiden

Til tross for at han ikke ser noen umiddelbar bred politisk enighet er Tage Pettersen klar på at man i kommende stortingsperiode vil oppleve en større og bredere debatt om norsk spillpolitikk, men at debatten akkurat nå nok ikke flytter så mange stemmer i det politiske ordskiftet.

– Jeg tror jo at tiden spiller på lag med de som vil ha endring. Globaliseringen og utenlandsk påvirkning bli større og en del av hverdagen, og utfordringene vi snakker om vokser også til tross for at vi har innført mange tiltak. Da må vi se utover og lære av andre, avslutter Pettersen.