Jan-Erik Larsen er en av Norges mest erfarne innen strategisk kommunikasjon og omdømmebygging, og ikke minst fra politiske prosesser. På Spillkonferansen delte han av sin kunnskap rundt politikkens maktspill og mekanismer, og han ga forsamlingen en status for dagens situasjon før høstens valg.
-Jeg meldte meg inn i et politisk parti i 1977. Da var jeg 14 år gammel, og det betyr at jeg har fulgt norsk politikk i 48 år. Både fra innsiden og utsiden, som kommentator og analytiker, som folkevalgt i Kristiansund, Møre og Romsdal og som statssekretær på Statsministerens kontor. I tillegg har jeg vært rådgiver i Stortinget.
Han la til med glimt i øyet. -Når jeg forteller dette, hender det at folk sier at det må ha vært utrolig kjedelig, Jan-Erik. For et trist liv. Da må jeg fortelle dem hva som har skjedd kun i de to siste stortingsperiodene. Da forstår man raskt at dette er langt ifra kjedelig.
Larsen ramset opp en rekke gode eksempler, mediesaker og avdekkinger. Før han gikk løs på dagens politiske situasjon. -Det som har skjedd i inneværende stortingsperiode av velgervandringer og politiske omkalfatringer, er det mest dramatiske jeg har sett i hele mitt politiske liv. Det kan muligens sammenlignes med det som har skjedd ved to andre grensesprengende korsveier i norsk politikk, nemlig EU-avstemningen i 1972 og 1994 som skapte varige endringer i norsk politikk, og som brøt opp båndene mellom velgere og parti. Men det vi har sett i den stortingsperioden her er eksepsjonelt. Den rødgrønne regjeringen har mistet 500.000 velgere på to måneder. Og husk at det forrige stortingsvalget ga et flertall på 100 av 169 representanter, for at Erna Solberg skulle ut og Jonas Gahr Støre skulle inn. Høyres sakte vekst frem mot 2024, «sitt stille i båten-strategien», og Fremskrittspartiets kolossale vekst fra sommeren 2024 og frem til i dag. Fremskrittspartiet hentet på det meste 130.000 velgere fra Høyre. Det er også spektakulært. Så har vi også Arbeiderpartiets comeback etter regjeringsoppløsningen, eller Senterpartiets utmarsj og Jens Stoltenbergs comeback som de to viktigste faktorene. I tillegg må vi ta med en tredje faktor, nemlig at vi 20. januar fikk ny president i USA. Ser vi på målingene nå i mai, så har vi et lite rødgrønt flertall på Stortinget, 86-83 i Støres favør.
Fremskrittspartiet mot kanonvalg
-La oss se litt på tallene. Arbeiderpartiet ligger omtrent der de lå ved valget i 2021, mens Fremskrittspartiet ligger an til å gjøre et kanonvalg og holder seg bemerkelsesverdig godt fast på 20-tallet. Høyre har, slik jeg vurderer det, litt underlige problemer og noe av det mest interessante å følge med på nå er dynamikken mellom disse to partiene. Enten greier Høyre å tilby både endring og stabilitet, eller så faller de mellom to stoler slik at det blir Arbeiderpartiet som tilbyr stabilitet, forutsigbarhet og trygghet, og Fremskrittspartiet som tilbyr endring. Nå går det to bølger gjennom velgerfolket parallelt, og det interessante frem til valget i september er å følge med på hvilken av dem som kommer til å dominere. Den ene handler om endring, mens den andre handler om stabilitet. Hvilken av dem som slår sterkest ut kommer til å bli veldig avgjørende. Det andre som kommer til å være veldig avgjørende er hvilke av de mindre partiene som kommer over sperregrensen, noe som vil avgjøre hvordan flertallet tipper. En x-faktor er de velgerne som ikke har stemt før, og som nå sier at de skal stemme Fremskrittspartiet. Rent statistisk er sannsynligheten stor for at de ikke stemmer nå heller. Utfallet blant disse kan bli en viktig faktor for hvor flertallet går.
Hva beskriver politikken akkurat nå
-En urolig situasjon gjør at velgerne prioriterer trygghet foran endring. Forsvar, sikkerhet og utenrikspolitikk har blitt den viktigste saken for velgerne. De siste bakgrunnsundersøkelsene om norske folks syn på fremtidsutsiktene forteller at vi har blitt mer pessimistiske enn bare for et halvt år siden, og at ansvaret for dette i stor grad tillegges Donald Trump og den urolige geopolitiske situasjonen som dominerer mediebildet.
Ipsos er et byrå som forsker på folks meninger og som foretar brede undersøkelser rundt folks holdninger, verdier og synspunkter på en lang rekke samfunnsspørsmål. De peker på tre trender som beskriver et nytt verdensbilde. -Det er en opplevelse av velstandsstagnasjon, moderate forventninger til året som kommer og frykt for fremtiden. En opplevelse av samfunnsforfall, fortalte Larsen.
Verdiskiftet
Undersøkelsen løfter frem følgende holdninger blant folket:
- Vi har en tendens til å være mer materialistiske
- Mindre liberale. Mer tro på autoriteter
- Mer konservative
- Større støtte til industri og kjernekraft
- Mindre støtte til subsidier
- Skepsis til innvandring
- Mindre opptatt av miljø. Mer opptatt av privatøkonomi
- Økt aksept for ulikheter
- Større tro på private løsninger
-Hvis vi legger en lang linjal på utviklingen, ser vi en permanent høyrebølge i Norge. De tradisjonelle venstrepartiene har tapt terreng, og de tradisjonelle høyrepartiene har vunnet terreng. Det er den langsiktige utviklingen. Det faller sammen med en typisk europeisk tendens, hvor vi ser i nesten alle land rundt oss at den røde siden taper og den blå siden vinner, fortalte Larsen.
Ny politisk virkelighet: Prioriteringer
-Uansett hvem som vinner valget, vil vi stå overfor noen utrolige vanskelige og viktige retningsvalg, avveininger og prioriteringer. Jeg kan ramse opp flere av dem, men den aller viktigste og vanskeligste prioriteringsdiskusjonen kommer til å være rundt pengebruk. Vi har hatt en pengerikelighet i Norge de siste 25 årene som har vært helt fenomenal, og som har medført at vi har sluppet å ta stilling til vanskelige spørsmål. Vi har kunnet løse nesten hva som helst med mere penger, det har vært penger til alt og jeg vet selvsagt at det er noen som mener det er for lite til det ene og det andre. Men vi bader i penger i Norge, hvis vi sammenligner oss med land det er riktig å sammenligne oss med.
-De langsiktige trendene er veldig tydelige. Utgiftene øker, og inntektene faller. Det skyldes fallende produksjon av både olje og gass i Nordsjøen, og den underliggende utgiftsveksten er konstant. Det skyldes det utrolig gledelige faktum at vi lever stadig lenger. Men det betyr at når vi tidligere døde av sykdommer, så skal vi nå leve med dem. Vi skal leve lenger med pensjon, omsorg og behandling. Det betyr at andelen av livet hvor vi er utenfor verdiskapningen øker. Vi kommer senere i arbeid, vi går tidligere av med pensjon og vi lever lenger. Og det koster penger.
De aktuelle politiske hovedsakene
Folk preges av den virkeligheten de lever i til daglig. Han mener det er flere saker som må vil få betydning. -Vi er opptatt av trygghet. Både utenriks, forsvar og sikkerhet. Økonomiske spørsmål som skatt og hva som rammer egen lommebok kommer til å bli en viktig sak. Jeg er spent på å se hva som skjer hvis det ikke snart kommer en renteendring i positiv retning. I tillegg har vi selvsagt viktige punkter som helse- og omsorg, og kriminalitet. Jeg nevner også X-faktorer som EU, økonomisk innstramming, Donald Trump, innvandring og integrering.
Dermed har vi en liste med viktige punkter å tenke på:
- Vil velgerne ha trygghet eller endring?
- Hvilke partier kommer over sperregrensen?
- Holder Stoltenberg-effekten helt inn?
- Skal Høyre være trygghet eller endring?
- Hvordan blir Støres flertall?
- Er FrP over toppen?
- Tidligstemming fra 1. juli
Tror på borgerlig flertall
-Min prognose er at det kommer til å bli borgerlig flertall ved valget i høst. Jeg mener det er sannsynlighetsovervekt for det. Både fordi det er noen underliggende trender som trekker i den retning, fordi ønsket om endring har vært så markant, og fordi at jeg tror normaliteten til slutt vender tilbake til norsk politikk og at det skjer før valget i høst. I tillegg har vi selvsagt en usikkerhetsfaktor her som sitter i det hvite hus, men jeg tror likevel det er overveiende sannsynlig at politikken vil normaliseres og at det vil trekke i favør av et borgerlig flertall. Hvis det blir Støre-flertall, så kommer han til å fortsette i en ettpartiregjering. Hvis det blir borgerlig flertall så er det sannsynlige en topartiregjering av Høyre og Fremskrittspartiet. Slik målingene er nå tror jeg de to kommer til å være avhengige av Venstre for å få et flertall, og jeg tror ikke Venstre og Fremskrittspartiet klarer å bli nok enige til at det blir en trepartiregjering. Da vil vi uansett hvordan valget går få mindretallsregjering i Norge, sa Larsen.
Det tar tid å endre politikk
-Det å endre politikk, spesielt på store områder eller på områder hvor det er kontroverser, eller veldig prinsipielt ulike syn tar tid. Alle som jobber med politikk, uansett område, må forstå det. For å få politikerne til å prioritere vår sak, må vi få dem til å forstå eller dele vårt syn på hvilke saker som må komme først i køen.
Larsen tok frem en veldig god formel til anvendelse for enhver politisk beslutning. Den kan du se i hele innlegget her: