Debattinnlegg i Dagbladet 21. mai 2019

I et debattinnlegg i Dagbladet 3. mai, kaller generalsekretær Hans Kristian Lillehagen i ExtraStiftelsen en spade for en spade. Han konkluderer med at han ikke ønsker «svenske tilstander» på det norske pengespillmarkedet.

Carl Fredrik Stenstrøm.

I en følelsesbasert pengespilldebatt, der mye handler om omsorg for individet, er fakta og innsikt viktige faktorer. Vi, som jobber for en norsk lisensordning etter modell fra Sverige og Danmark, er overbevist om at en pengespillmodell som samler alle aktører og spillere under ett, lovregulert regime, er den mest ansvarlige løsningen for å skape bedre beskyttelse for spillerne.

La oss se på noen nøkkelfakta etter drøye fire måneder med svensk lisensmodell:

Alle er enige om at det svenske reklametrykket er altfor stort. Men det er kanskje ikke så unaturlig i en oppstartsmåned, siden flere aktører har behov for å vise at de har fått svensk lisens. De statlige selskapene har samme behov for å fortelle at de nå kan tilby nye produkter. Men reklametrykket avtar allerede, og kommer naturlig til å begrenses mer over tid. Om ett år er det mer normalisert.

Den aller viktigste samfunnseffekten er at alle selskaper i Sverige nå følger samme, strenge regelverk for markedsføring og spillansvar. Det er opprettet en nasjonal sperretjeneste – Spelpaus.se – der spillere kan utestenge seg selv, og da fra alle tilbud samtidig. Per 1. april hadde 30.000 svensker (7000 kvinner og 23.000 menn) benyttet seg av denne selveksklusjonen, mangedobbelt av hva myndighetene og eksperter først trodde.

 

Innenfor online pengespill er «svenske tilstander» tryggere og bedre enn det norske, der monopolet bare har kontroll over halvparten av spillerne. I Sverige har man nå fått full kontroll over markedet. Kundene – spillerne – er vinnerne gjennom bedre beskyttelse, velfungerende verktøy mot problemspilling og valgfrihet. Og en ny kran er åpnet for finansiering av idrett, frivillighet og stat.

Ved utformingen av en norsk modell kan vi lære av Sverige og Danmark, og skape en enda tryggere og mer samfunnsmessig lønnsom modell. Vi kan for eksempel lage enda tydeligere regler enn de svenske, for hvordan markedsføring kan, og ikke kan, utformes og når den kan sendes – og derigjennom regulere volumet.

Fakta og innsikt bør trumfe følelser i den videre debatten.