Mads Andenæs mener norske politikere har brukt jussen til å legitimere en spillpolitikk rettstilstanden egentlig ikke gir grunnlag for.
– Situasjonen i Norge preges av at politikere, departementene og embetsverket er blitt forklart av juristene at vi har et mye større nasjonalt handlingsrom enn vi egentlig har. Det skjer fordi det er juristene som fører disse sakene i EU-retten, som kommer hjem og forklarer hva utfallene betyr, sier Andenæs.
Jusprofessoren deltok sammen med tidligere president i EFTA-domstolen Carl Baudenbacher, da Norsk Bransjeforening for Onlinespill (NBO) arrangerte Spillkonferansen på Jeløya i juni.
I sine innlegg viste de to erfarne juristene hvordan rettstilstanden i EU på spillfeltet lenge var det vi i beste fall kan kalle uklart, med en EU-domstol som ifølge Baudenbacher kjørte slalåm fra sak til sak.
At domstolen også opererer i en juridisk tradisjon der man ikke eksplisitt skriver i en domsavgjørelse at den setter dommer i tidligere saker til side, har gjort den sårbar for misbruk i nasjonale politiske debatter.
– Jussen er blitt brukt mye mer til å legitimere politikken i Norge enn i andre land. I forarbeider og høringer ser man en cherry picking av de dommene som passer ens eget politiske syn. Som i stortingsmeldingen «Alt å vinne» der det går igjen en setning om at spillregulering er et nasjonalt anliggende. Det er utrolig når vi ser hva som er behandlet i EU-domstolen og utfallet av sakene, sier Andenæs.
Feiltolker og ser bort fra EØS-regler
Både Andenæs og Baudenbacher argumenterer for at den reelle rettstilstanden i EU ikke lenger er uklar, men at dette ikke kommuniseres i Norge. Tidligere EFTA-president Baudenbacher mener hele kull med jusstudenter i Norge er misledet på EØS-reglene, og viser til NAV-skandalen som et eksempel på hvor galt det kan gå.
– Det vi kan trekke ut fra NAV-skandalen, er at myndighetene feiltolket EØS-reglene på en rekke områder, og på andre så helt bort fra dem. Det skjer på politisk sensitive områder: Man ser bort fra reglene slik de virker, sier Mads Andenæs.
Begge de to juristene trekker videre fram hvordan man i norsk rett ikke har gjennomført tilstrekkelig forholdsmessighetsvurderinger av spillmonopolet. Enkelt forklart handler det om at man må vurdere det bruddet monopolet representerer på prinsippet om EUs fire friheter, herunder fritt kunne tilby pengespilltjenester på tvers av landegrensene, opp mot helse- og sosialpolitiske hensyn – det vil si forebygge problemspill.
Verner politikernes handlingsrom
– EU-domstolen hadde en sak i Italia der de slo fast at man ikke kan regulere spill av helsemessige hensyn, i strid med EU-frihetene, hvis staten samtidig aktivt promoterer spill selv for å tjene penger på det, sier Baudenbacher.
Og mens EU-domstolen har gått i retning av å stille strengere krav til slike forholdsmessighetsvurderinger, har Norge ifølge Andenæs gått motsatt vei.
– EU-jussen i Norge har handlet mer om å verne norske politikeres handlingsrom til å beskytte norsk lov mot påvirkning fra «skumle» utenlandske interesser, enn å sikre at den faktiske jussen forvaltes rett.