Tidligere statsråd Iselin Nybø håper politikere fra flere partier kommer på banen med en mer prinsipiell tilnærming til spørsmålet om DNS-blokkering av spillselskaper som ikke er regulert i Norge.  

– Jeg er overrasket over at de prinsipielle sidene ved denne saken ikke får mer plass. Når ble det greit å blokkere nettsider med lovlig innhold? Er det greit at den til enhver tid sittende regjerings preferanser skal styre hva vi kan se på internett?

Det var under Spillkonferansen i regi av Norsk Bransjeforening for Onlinespill (NBO) i juni at Nybø kommenterte lovforslaget som ble sendt på høring tidligere i vår. Venstre-politikeren meldte overgang til advokatfirmaet Schjødt i 2022 etter å ha sittet som statsråd i to ulike departementer under Erna Solberg, først som minister for forskning- og høyere utdanning og deretter som næringsminister.

Hun omtaler seg som «en liberal sjel» og mener lovforslaget berører langt mer enn det feltet det er ment er å regulere.

Informasjonsrettigheter og sensur

– Jeg synes det er rart at ministeren kan legge frem et slikt forslag, og så er det ingen som bryr seg. Hvor er VG, NRK og Aftenposten? Det er så stor forskjell på å sensurere barneporno og tjenester som er lovlige, som å spille hos ikke norsk-regulerte selskaper, så at det ikke blir mer diskusjon rundt det synes jeg er skremmende. Da er vi på en slippery slope, sier Nybø.

Hun forventer at politikere fra flere partier nå melder seg på, utover de som ellers engasjerer seg i spørsmål om regulering av pengespill.

– DNS-diskusjonen går rett i kjernen på informasjonsrettigheter og sensur, så du vil se noe røre seg i Venstre, i Høyre kan det bli noe, kanskje også i SV som har noen som er opptatt av personvern. Dette synes jeg er et så prinsipielt og enkelt spørsmål at man kan stå med hodet høyt hevet og vite at man er på rett side av historien!

Frikople idretten fra spillpenger

Fremtiden for den norske pengespillreguleringen er Nybø mer usikker på. Foran et publikum der flertallet ønsker å erstatte monopolet med en ansvarlig lisensmodell, pekte den erfarne politikeren på det hun ser som en stor hindring: De mange og sterke formålsmottakerne som i dag får pengene sine rett fra Norsk Tipping.

– De aller fleste vil heller ha én fugl i hånda enn ti på taket. Så hvis vi politikere sier at vi gjennom en lisens skal få inn pengene som skatt, og så fordele dem via statsbudsjettet, da blir pengene fra Norsk Tipping fort den ene fuglen i hånda. Uten en frikopling der, vil det være nesten umulig for politikere å angripe dette.

–  Og så må media må være villig til å skrive om det. Politikerne å være villige til å diskutere det. Og det juridiske må være en del av det, som vurderingene opp mot EU-retten.