Lederartikler sies ofte å slå inn åpne dører. Når Aftenposten 30. desember runder av året med «Spillmonopol er bra», kan det være lett å lese det inn i denne tradisjonen. Særlig siden det norske spillmonopolet bygger på et premiss det er nær umulig være uenig i; å forene friheten til å spille med hensynet til problemspillere. Med en lang rekke formålsmottakere som står klare til å forsvare en av sine viktigste inntektskilder når det trengs.

Hele NBOs innlegg ble publisert i Trav og Galopp-Nytt 12. januar 2023.

Utfordringen med Aftenpostens leder at den ikke underbygges av fakta som viser at modellen er vellykket. At vi her i Norge har bedre kontroll over markedet, eller færre problemspilllere, enn våre lisensregulerte naboland. Slike tall finnes nemlig ikke – snarere tvert imot.

I stedet fremstiller Aftenposten stereotypiske oppfatninger av skillet mellom Norsk Tipping på den ene siden og de «uregulerte» på den andre, sammen med antakelser som i neste avsnitt blir til sannheter om hvem som driver økningen i antall problemspillere.

Ingen av delene er særlig fruktbart. Men dessverre typisk for den norske pengespilldebatten, hvor man har bestemt seg for at gårsdagens politikk uansett trumfer dagens virkelighet.

 

STÅR I VEIEN FOR SAMARBEID

Foranledningen til lederartikkelen var en sak om Spillavhengighet Norge som har opplevd en kraftig økning i henvendelser under pandemiårene. Det spekuleres i at dyrtiden vi nå er inne i vil gi en fortsatt økning og gå utover de som har minst fra før.

Norsk Bransjeforening for Onlinespill (NBO) samler flere av de store ikke- norskregulerte selskapene som her ble utpekt som verstingene. Spillavhengighet Norge siteres på at de «tror utviklingene skyldes av utenlandske kasinospill intensiverte markedsføringen mens pandemien strammet grepet» – noe Aftenposten i den påfølgende lederen slår fast som en sannhet.

Vi ble også intervjuet i forbindelse med saken, uten at svarene kom med. Kanskje var de ikke spisse nok, kanskje passet de ikke inn i narrativet. Vi sa som sant var; at vi ikke har noe grunnlag for å si om folk vil spille mer nå når prisene på mat, strøm og lån går opp. Og at vi så at spillingen økte merkbart da Norsk Tipping begynte å reklamere for milliardpremier. Løfter vi blikket opp fra pandemiårene, ser vi likevel at økningen har vedvart over tid.

Derfor oppfordret vi bransjen til å samarbeide tettere om å oppdage, motvirke og behandle problemspill, fordi vi ser at de mest effektive tiltakene er de som greier å favne det store flertallet av spillerne. Og det er her det norske monopolet begynner å stå i veien for det man egentlig ønsker å oppnå.

 

GA OPP MONOPOLET, VANT TILBAKE KONTROLLEN

I Norge foregår omtrent halvparten av alt online odds- og kasinospill utenfor monopolet. Det betyr at uansett hvor gode Norsk Tipping er på ansvarlighetstiltak – og de er gode – er det veldig mange av spillerne som ikke nås.

Dette er ikke unikt for Norge. Det som kalles en sviktende kanaliseringsgrad er hovedårsak til at først Danmark, og fra 2019 også Sverige, avviklet sine spillmonopol til fordel for en lisensregulering. Det innebærer at alle selskap som tilfredsstiller de kriteriene myndighetene setter, får lisens til å tilby spill og betaler en særegen skatt på omsetningen. Bryter de vilkårene, trekkes lisensen tilbake.

Får man kanalisert mer av spillet inn i en nasjonal regulering, sikrer man både økte inntekter og treffer en langt større andel av spillerne med felles ansvarlighetstiltak.

Både i Danmark og Sverige har de i dag langt høyere kanaliseringsgrad enn i Norge. En evaluering gjennomført av svenske myndigheter viser at avviklingen av monopolet har gitt dem økt kontroll over markedet, og bedre forutsetninger for å nå målene i spillpolitikken – som altså er identiske med de norske.

 

ANSVARLIGHETSTILTAK FOR DE MANGE, IKKE DE FÅ

En nøkkel til suksessen i Sverige er nettopp at tidligere konkurrenter kan samarbeide om felles ansvarlighetstiltak som treffer flere. I tillegg til å ha obligatoriske verktøy som Spelpaus, der spillere med et par trykk kan sperre sin adgang til samtlige selskaper med lisens, ser vi også at tradisjonelle konkurrenter innenfor og utenfor monopolet finner sammen om å øke transparensen rundt sitt arbeid mot problemspill.

Dette trekkes også frem som en suksessformel av organisasjoner som jobber med å behandle spillproblemer. I et monopol som lekker, har vi ikke de samme verktøyene. I tillegg kan det se ut som det skorter på viljen – som når Norsk Tipping nekter å levere ut sine tall til uavhengige forskningsprosjekter.

I evalueringen fra Sverige kommer det også frem av antall problemspillere har flatet ut etter innføringen av en lisensregulering. På grunn av ulike målemetoder går det ikke an å sammenligne dette direkte på tvers av landegrenser. De tallene vi likevel må forholde oss til her i Norge, viser at økningen fortsetter her hjemme.

 

NYE FAKTA OM FINLAND

Derfor er det skummelt når Aftenposten så lettvint tar del i å slå inn disse åpne dørene som heller burde vært lukket igjen. «Spillmonopolet er bra» synes å være et seiglivet argument det er vanskelig å møte med fakta. Hvordan kan monopolet være bra når problemspillingen øker og regulering både ville gitt økte inntekter og flere virkemidler for å få bukt med problemene vi ser hver dag?

Håpet ligger i at debattklimaet lenge var likt i våre naboland. I Sverige snudde Arbeiderpartiets søsterparti Socialdemokraterna, fordi de så at en digitalisert verden bokstavelig talt endret spillereglene. Målet var viktigere enn middelet.
I Norge har man vist til Finland som et siste eksempel på at også andre går motstrøms. For noen år siden valgte finnene å samle enda mer av spilltilbudet i det statlige selskapet Veikkaus, og strammet til lovverket slik at det skulle bli vanskeligere å spille hos ikke finsk-regulerte aktører.

Likevel fortsatte markedsandelene å falle. I august uttalte Veikkaus selv at myndighetene måtte vurdere å samle alle operatører innunder samme regulering dersom man ikke fikk snudd trenden, og denne uka kom nyheten om at det nå er politisk flertall i Finland for å forberede avviklingen av spillmonopolet til fordel for lisens.

Hvor lenge skal vi fortsette å brolegge veien til en dårlig spillpolitikk med monopolets gode intensjoner?