Fra Sverige oppleves den norske debatten om pengespill til å handle mer om inntekter til idrett og kultur enn å beskytte spillerne.

– Det som overrasker meg med den norske debatten, er at nesten alt handler om penger. Hvor mye som overføres til idrett og kultur. I Sverige og Danmark opplevde jeg ikke dette som like viktig. Der satte man forbrukerbeskyttelsen foran, sier Gustaf Hoffstedt, generalsekretær i den svenske spillbransjeforeningen BOS.

I juni gjestet han Spillkonferansen i regi av søsterorganisasjonen Norsk Bransjeforening for Onlinespill (NBO). Sammen med Patrik Brissman, kommunikasjonssjef i ATG, var han invitert for å snakke om utviklingen i Sverige siden omreguleringen fra spillmonopol til en lisensmodell i 2019.

Fordoblet kanalisering

– Skal du få kontroll på problemspill, må du ta kontroll på markedet. Å beskytte forbrukerne var det alle politikerne snakket om, og kanaliseringsgraden i Sverige ble fordoblet da vi gikk over til en lisensregulering. Så var de nok også ganske interessert i de skatteinntektene, sier Hoffstedt.

I dag betaler alle lisensierte selskaper en særskilt spillskatt på 18 prosent. Disse inntektene er ikke øremerket, det vil si at staten år for år bestemmer hvor mye de skal gi i bidrag til idrett og kultur.

– Dere i Norge kan jo også velge at pengene fra spill ikke skal være øremerket idrett og kultur, selv om dere har et monopol. Kanskje kan det gjøre debatten bedre, under Hoffstedt.

Monopolist ønsket annen konkurranse

Det samme var tidligere statsråd Iselin Nybø inne på under sitt innlegg på Spillkonferansen. Der pekte hun på at de mange og sterke formålsmottakerne gjerne heller vil ha én fugl i hånden i form av spillemidler fra Norsk Tipping, enn ti ikke-øremerkede lisensfinansierte fugler på taket.

Da Sverige omregulerte sitt marked, lå kanaliseringsgraden på 47%. I tillegg truet EU-kommisjonen med å stevne Sverige for spillmonopolet som de mente brøt med EU-rett. Samme dag som fristen for stevningen gikk ut, annonserte Sverige at de gikk inn for en  omregulering.

På dette tidspunktet var det ikke bare et solid politisk flertall for endring. Også i monopolselskapet ATG, hadde de for lengst konkludert med at de ønsket en annen type konkurranse.

– Teknologi slår politikk

– Monopolet fungerte bra helt til 2000-tallet da det dukket opp selskaper regulert andre steder. Allerede rundt 2012 skjønte vi at vi var en monopolist som ikke ville ha monopol lenger, for det var bare monopol på papiret. Som en tidligere TV3-sjef sa det: Politikk slår penger, men teknologi slår politikk. Man hadde prøvd å stoppe utviklingen, men det gikk ikke, sier Patrik Brissman.

Fra å være «monopolist på papiret» innen hestespill, er de nå den største aktøren innen sportsspill blant alle de lisensierte selskapene. Hver femte odds-krone i Sverige går til ATG.

– Ansvarlighet er vår ledestjerne. Mange kunder har vært med oss lenge, og vi ser de har en lojalitet til oss. Samtidig kan vi samarbeide med andre selskaper og myndigheter for å nå de problemspilllerne som trenger hjelp. Det er den store fordelen med en lisensregulering, sier Brissman.