-Kampfiksing handler ikke bare om å påvirke sluttresultatet
Kampfiksing forbindes ofte med riggede kamper og kriminelle spillnettverk, men virkeligheten er langt mer kompleks. Det var hovedbudskapet da vi fikk gjensyn med NTNU-forsker Charlie F. Thompson under Spillkonferansen.
– Vi vet faktisk overraskende lite om omfanget av kampfiksing. Det gjelder både forskning, offentlig debatt og den generelle bevisstheten rundt problemet, sa Thompson.
Thompson viste til Macolin-konvensjonen, som definerer kampfiksing som manipulering av en konkurranse eller deler av en konkurranse i strid med idrettens regler. Samtidig mente han at begrepet ofte brukes for snevert. -Kampfiksing handler ikke bare om å påvirke sluttresultatet i en kamp. Det kan også dreie seg om såkalt «spot-fixing», der enkeltstående hendelser manipuleres for å skape gevinst i spillmarkedet. Jo mer spillmarkedene utvikler seg med spill på små hendelser i kampene, desto flere muligheter oppstår for manipulering, forklarte han.
Han viste videre til at moderne spillprodukter gjør det mulig å satse på alt fra gule kort til hjørnespark og andre enkeltstående hendelser i løpet av en kamp. Samtidig understreket han at kampfiksing ikke kan forstås isolert. -Fenomenet overlapper ofte med organisert kriminalitet, korrupsjon, bedrageri, hvitvasking, utpressing og andre former for økonomisk kriminalitet, fortalte forskeren.
Handler om tillit
En viktig del handlet om integritet i idretten. Ifølge Thompson er kampfiksing i bunn og grunn et spørsmål om tillit. Når utfallet av en konkurranse manipuleres, utfordres også troverdigheten til sporten og konkurransen som helhet. Han viste til forskning som beskriver integritet på flere nivåer, fra institusjonene rundt idretten til den enkelte utøvers ansvar. -Ofte snakker vi om individuelle feil. Men dersom noen driver med kampfiksing, skjer det gjerne fordi de utnytter svakheter i konkurransestrukturen som muliggjøres av institusjonelle forhold, sa han.
For å forstå kampfiksing må man også forstå miljøet rundt problemet. Thompson beskrev et økosystem bestående av fire hovedgrupper:
- Kriminelle aktører som forsøker å påvirke konkurranser
- Deltakere som spillere, trenere og dommere
- Mellommenn som fungerer som bindeledd
- De institusjonelle strukturene rundt sporten
-Forskningen har ofte fokusert på enkeltpersoner som tar dårlige valg. Men kampfiksing handler også om hvilke strukturer som gjør slike handlinger mulig. Ofte handler kampfiksing om kombinasjonen av økonomiske insentiver, sårbare personer og systemer som ikke er robuste nok, fortalte han.
Vanskelig å måle
Det finnes i dag ikke noe godt svar på hvor utbredt problemet med kampfiksing er. Thompson viste til europeiske undersøkelser som illustrerer hvor vanskelig det er å måle omfanget av kampfiksing. Resultatene tyder på at mistanken om manipulasjon er utbredt i enkelte miljøer, samtidig som mørketallene antas å være betydelige. -Bare en del av dem som blir kontaktet med tanke på kampfiksing velger å rapportere det videre. Vi vet overraskende lite om omfanget. Det gjelder både internasjonalt og i Norge, sa han.
Thompson tok opp tre hovedpunkter for hvordan oppmerksomheten for arbeidet mot kampfiksing er organisert. Det handler om forebygging, avdekking og sanksjonering. Problemet er at innsatsen ofte er konsentrert om den første delen. -Forebygging er viktig, men vi vet at kampfiksing fortsatt skjer. Da må vi også være i stand til å oppdage og sanksjonere lovbrudd, sa Thompson.
Han viste blant annet til forskning på nasjonale plattformer mot kampfiksing, hvor mange aktører deltar i det forebyggende arbeidet, mens samarbeidet ofte blir svakere når saker skal etterforskes og sanksjoneres.
Internasjonalt samarbeid møter utfordringer
Kampfiksing stopper sjelden ved landegrensene. Derfor er internasjonalt samarbeid avgjørende, understreket Thompson. Han trakk frem Macolin-konvensjonen. -Selv om en rekke land har signert konvensjonen, er det langt færre som har ratifisert og implementert den fullt ut. Samtidig står flere sentrale markeder utenfor, og mangel på harmonisering gjør det vanskelig å etterforske saker på tvers av landegrenser, utlevere mistenkte og dele informasjon effektivt, sa han.
Mot slutten rettet Thompson blikket mot Norge. Han viste til at Norge har ratifisert Macolin-konvensjonen og etablert en nasjonal plattform mot kampfiksing. Likevel mener han at både forskning og offentlig oppmerksomhet fortsatt er begrenset. -Når man ser på medieomtalen over tid, får kampfiksing først stor oppmerksomhet når en større sak dukker opp. Mellom disse sakene er temaet nærmest fraværende fra den offentlige debatten, sa han. Den samme tendensen ser han i forskningen. Sammenlignet med områder som hvitvasking, korrupsjon og organisert kriminalitet er det gjort relativt lite forskning på kampfiksing i Norge.
Etterlyser mer kunnskap
Avslutningsvis understreket Thompson at kampfiksing ikke kan forstås som et isolert problem for idretten. -Det er et komplekst fenomen som berører både idretten, spillmarkedet, myndighetene og samfunnet for øvrig. Skal vi lykkes med å bekjempe kampfiksing, trenger vi mer kunnskap, bedre samarbeid og større oppmerksomhet rundt utfordringene, avsluttet Thompson.