Lotteritilsynets befolkningsundersøkelse om penge- og dataspillproblemer viser at 55.000 nordmenn har problemer med spill, og 122.000 er i risikosonen for å få det. Dette er en økning fra 34.000 problemspillere i forrige undersøkelse gjort i 2015 – altså en økning på drøyt 60 prosent, ifølge den nye studien.

Kronikk av Generalsekretær av Carl Fredrik Stenstrøm publisert i Nettavisen 16. juni 2020

https://pluss.nettavisen.no/debatt/problemspilling-oker-men-noen-klamrer-seg-fortsatt-til-fortiden/o/5-95-94064

Dette er en utvikling som bekymrer alle, også oss som organiserer de internasjonale leverandørene av sports- og underholdningsspill. Utfordringen er at dagens tilhengere av den norske enerettsmodellen nekter å ta innover seg at nye tider krever andre og mer moderne tiltak for å hjelpe problemspillerne. Vi mener enerettsmodellen nå står i veien for å gjennomføre gode tiltak som kan begrense problemspillingen.

Dessverre nekter forsvarerne av den gamle monopol-tankegangen å innse at verden rundt oss er i forandring. I stedet tviholder de på en foreldet og ineffektiv tilnærming til problemstillingen. Norsk Tipping og hele apparatet rundt dem, retter konstant skytset ut av landet. Som det heter i ordtaket: Det er lett å se flisen i sin brors øye – men verre å oppdage bjelken i sitt eget …

Norsk Tipping rager på toppen

Faktum er at Norsk Tipping med sine Belago-automater og med sitt internett-casino, representerer spill som rager på toppen av utfordringene i den ferske rapporten. I tillegg ser vi at det særnorske bingo-regimet samler mye av problemspillerne. Begge er spilltilbud som klappes frem av enerettmodellens forkjempere. Men alt later til å være innenfor, så lenge det ikke kommer fra internasjonale tilbydere.

Det har nok gått opp for de langt fleste at monopol-lobbyens retorikk kun er vikarierende «lynavledere». Kritikken og kampen mot store, seriøse spilltilbydere handler ikke lenger om ansvarlighet. Det handler etter vårt skjønn utelukkende om makt, posisjoner og privilegier. Goder som mange har opparbeidet seg ved å stå som monopolets forkjempere. Det er viden kjent at det er godt å være under Norsk Tippings vinger, i «det gode selskap».

Realpolitisk forsvarlig

Sannheten er at svært mange av de internasjonale tilbyderne av tilsvarende tjenester, har lang historikk i å arbeide med ansvarlighet på spillområdet. De er regulert under strenge lisensavtaler i sine opphavsland. Samtidig strekker disse ut en hånd og ønsker å finne frem til en felles, norsk modell som kan regulere alle aktørene under et felles regelverk. Med tanke på at ca. halvparten av norske spillere benytter internasjonale alternativer, er dette – etter vår mening – det eneste realpolitisk forsvarlige å gjøre.

Kampen om enerettsmodellen og Norsk Tipping handler derfor ikke lenger om ansvarlighet. Vi mener det heller ikke handler om norsk idrett. Men i en samrøre av interesser, har enkeltpersoner innen idretten kjørt en hard kamp mot å lage en ny lisensmodell som favner alle. Slik vi ser det, er dette en helt misforstått krig – hvor man skaper et bilde av inntekter som kanskje går tapt.

Flagge hjem inntekter

Men faktum er at det ikke kommer til å gå penger tapt for idretten eller frivilligheten dersom vi «flagger hjem» omsetningen som nå foregår hos internasjonale spillselskaper. Det vi oppnår, er det stikk motsatte: Ved endre reguleringen, vil også denne omsetningen kunne avgiftslegges her hjemme og gi skatteinntekter som kommer frivilligheten til del. Alle ser nok dette etter hvert – men eneretts-lobbyen nekter dessverre fortsatt å anerkjenne det som for oss andre fremstår åpenbart.

Kort oppsummert mener vi det er belegg for å konkludere flg. om det norske spillmarkedet:

1. Norsk Tipping, bingobransjen og andre regulerte spillaktører i Norge representerer i høy grad problemspilling.
2. Kampen for monopolet handler ikke om ansvarlighet, men om makt og privilegier.
3. Idretten og frivilligheten vil ikke tape penger på å innføre en ansvarlig lisensmodell, snarere tvert imot.
4. Enerettsmodellen har spilt falitt.