Trond Solvang (fundraiser og gründer) viste til hvorfor ikke idretten og frivilligheten har protestert mer mot dagens stadig strengere restriksjoner. Han holdt et poengtert og engasjerende innlegg, som bar liten tvil stor frustrasjon rundt dagens spillpolitikk.

-Nylig kom det en pressemelding fra Norsk Tipping hvor de fortalte om et økt overskudd med 500 millioner kroner. Dette var det stor begeistring for på Hamar, og de relaterte økningen til stor lojalitet blant sine spillere og effektiv drift. Det til tross for at de måtte redusere sitt markedsbudsjett.

Sammenlignet med presidentvalget i Russland

Jeg skrev en artikkel i Dagens Perspektiv og fikk kjeft av både kulturministeren og Norsk Tipping fordi jeg sammenlignet dette med presidentvalget i Russland hvor Putin vant med 87,9 prosent av stemmene. I vår har det også vært valg av president i Kina og tro det eller ei, men Xi Jinping fikk 100 prosent av stemmene i folkekongressen. Også her var jeg såpass sleivete at jeg dristet meg til å sammenligne overskuddet i Norsk Tipping med presidentvalget i Kina. For selvfølgelig går det bra når man ikke har konkurrenter og er alene på et marked hvor man selv har styring og kontroll. Jeg synes sammenligningen er temmelig relevant, men som sagt medførte det en del kritikk.

Ny pengespillov som trådte i kraft i 2023 regulerer alle konkurrenter til Norsk Tipping ekstremt strengt. Det er ingen adgang til digitalisering, stramme rammevilkår, og det har ikke vært noen vekst å snakke om i forhold til muligheter for markedsføring. Man starter året med å skru ned all konkurranse, og kommer deretter i etterkant og skryter av at monopolistene har gjort det bra. Det synes jeg nesten er litt frekt, oppsummerte Solvang.

Med penger følger makt

Penger er viktig for frivilligheten, men med penger følger makt. Og all makt er ikke alltid god. Forutsetningen for pengespill i Norge er at alt overskudd skal gå til frivillig ideell virksomhet.  Alle som er samlet her på Spillkonferansen har et forhold til frivilligheten. Den er selve fundamentet i det norske samfunn. Utfra beregninger som SSB har gjort så anslår man at frivilligheten står for ca. 5 prosent av verdiskapningen i fastlands- Norge, og det er fortrinnsvis gjennom ideell frivillig arbeidskraft.

-Uten å bli beskyldt for å være konspiratorisk så er min påstand at den utviklingen vi har hatt i pengespillmarkedet i Norge de siste 20 årene er både villet og bevisst politisk. Primært vil jeg påstå at den har vært drevet av ganske sterke bevisste krefter på venstresiden i politikken. Bortsett fra de siste 2-3 årene har også høyreblokken og sentrumsblokken vært relativt passive og fraværende i å ha noen opposisjon til denne politikken.

-Det har vært et klart formål å kanalisere inn på de statlig drevne lotteriene fra de private. Etter andre verdenskrig har det vært tre blokker i samfunnet som har båret velferdsstaten Norge, og det har vært en fin regulering og samvirke mellom disse tre enhetene. Vi snakker om det offentlige, det private og det frivillige. Denne tredelingen er nå i ferd med å forsvinne. I fjor så var status at mer enn 40 prosent av de samlede inntektene til frivilligheten kom fra offentlige tilskudd og støtteordninger. Når frivilligheten nå i stor grad finansieres av offentlige midler blir frivilligheten mindre fri og mindre autonom. Den blir mer styrt av offentlige tilskudd som er formålsstyre dedikerte midler til prosjekter.

-Regjeringen som tiltrådte i 2021 toppet dette med å halvere skattefradraget for gaver fra privatpersoner til frivillig virksomhet, de halverte skattefradraget for gaver fra næringsliv til frivillig virksomhet, og klarte å legge død alle strategier og planer om digitalisering av frivilligheten. Den satte i tillegg momskompensasjonsordningen på pause. For frivilligheten har dette vært en katastrofe, og bidratt til sterkt reduserte inntekter de siste to årene.

-Min påstand er at det offentlige har fått en sterk og styrende rolle overfor frivilligheten som den ikke skal ha og bør ha. Hvorfor har ikke idretten eller frivilligheten protestert på dette? Det har ikke vært noen samlet opposisjon og det har jeg noen teorier om. Det er et et enkelt ordtak som sier at du biter ikke hånda som gir deg føde. Når du sitter i en organisasjon med en årlig omsetning på flere hundre millioner, hvor 40 prosent av midlene kommer fra offentlige tilskudd, da er du ikke den første som protesterer mot nye forslag. Man opptrer mer forsiktig.

Det har vært en bred oppslutning om enerettsmodellen. Den oppleves så bred og solid at det ikke har vært politisk korrekt å opponere og stille kritiske spørsmål. Innenfor idretten har enkelte stukket hodet fram, men de har fått merke at det svir. Innenfor frivilligheten har det vært en fryktkultur om å opponere mot enerettsmodellen. Vi mottar mye penger gjennom det offentlige, og har derfor ikke turt å bli en for stor opponent. Frivilligheten har blitt mindre fri og uavhengig. Den er i ferd med å miste autonomien sin, og det har blitt mye mindre dynamikk og utvikling .

 -Pengespill og lotterier har som tidligere nevnt vært en bærebjelke i finansiering av frivillighet i Norge. Norsk Tipping ble etablert i 1948 og lenge før det hadde vi mange lotterier, ikke minst Pengelotteriet. Lotterier har finansiert viktige museer, kirker, menighetshus, sykehus, fødehjem osv. Inntektene fra lotterier er regnet som frie midler hvor organisasjonen kan bruke til det man føler mest behov for. Innen idretten i dag er det en stor krise i de fleste særforbund, fordi mange familier sliter med å betale medlemsavgift slik at barna kan få vært med i organisert idrett.

Kanaliseringsstrategi

 Det har vært en mengde organisasjoner, lag og foreninger, som de siste 15-20 årene har søkt om tillatelse til å etablere lotterier, men fått avslag. Avslaget har som regel vært begrunnet med kanaliseringsstrategien, med bakgrunn i at det kanaliserer bort fra Norsk Tipping og ikke inn mot Norsk Tipping. Andre argumenter er fare for spillavhengighet, selv om det her handler om lodd. Det er i tillegg ført argumentasjon med ulike hensyn i forhold til monopolet, men ingen av påstandene er dokumentert.

-Det to viktigste årsakene til at private lotterier har knelt er for det første at det er tilnærmet totalforbud mot digital drift av lotterier.  Det å kun drive med dørsalg og papirlodd gir lite inntekter. I den nye Pengespilloven kommer det frem av paragraf 40 i forskriften at det gis anledning til å benytte medhjelper. Men i paragraf 41 står det at man ikke kan ha noe økonomisk oppgjør med medhjelper. Hvem finner du som kan gjøre dette gratis? Det blir liten grad av profesjonalitet. Politikken som er ført har virket og har nesten klart å fjerne alle private lotterier i Norge med sine stramme restriksjoner. Det mener jeg har vært en bevisst og målrettet politikk.

Oppgitt over søknadsprosess

1.september 2025 er det ny søknadsfrist for konsesjonsrunde på 9 år med omsetning på 360 millioner kroner i året. Ved utlysning i 2016 var det 5 konsesjoner, mens det nå skal gis 3 konsesjoner. Ved mer enn 3 søkere skal man gjennomføre loddtrekning. Det betyr at Pantelotteriet eller Postkodelotteriet kan risikere å tape loddtrekningen, og dermed eventuelt måtte si takk for seg. Dermed kan det potensielt komme inn 3 nye aktører som aldri har drevet lotteri før. Dette henger ikke sammen i et regulert og ordentlig samfunn, avsluttet Trond Solvang.

Hele innlegget kan du se her: