Etter tre år som generalsekretær i Norsk Bransjeforening for Onlinespill, opplever Carl Fredrik Stenstrøm at diskusjonene om regulering, kanalisering og problemspill endelig kan tas i et mer åpent lende.
– Da det ble kjent at ikke norsk-regulerte selskaper organiserte seg, manglet det ikke på sterke krefter som prøvde å marginalisere oss. Selv ble jeg sammenlignet med en timeshare-selger. Men gjennom disse årene har det skjedd noe. Hos alle politiske partier, organisasjoner som jobber med problemspill og andre på feltet møter vi bare åpne dører, sier Stenstrøm.
Han gikk til NBO fra jobben som kommersiell direktør i Rikstoto, med et mål om å samle de ikke norsk-regulerte aktørene og gi de én stemme. Da som nå mente han at en lisensregulering er vesentlig bedre egnet for å forebygge problemspill.
Sverige fikk kontroll
– Det handler ikke om Norsk Tipping, de er kjempeflinke på ansvarlig spill. Utfordringen i Norge er at stadig flere onlinespillere velger dem bort. Når kanaliseringsgraden er nede i 50 prosent, har man ikke lenger kontroll over markedet. Det ser vi på statistikken for andel problemspillere der Norge er i Europa-toppen, sier Stenstrøm.
Samme år som han tiltrådte, gikk Sverige over fra sin enerettsmodell til en lisensregulering. Årsaken var at de sto i samme situasjon som Norge er i nå. Målet var å ta tilbake kontrollen, ved å kanalisere en større del av omsetningen inn i en svensk regulering slik at man både kunne samordne tiltak mot problemspill og få økte inntekter.
Historien viser at de lyktes. En evaluering gjennomført at Statskontoret, den svenske regjeringens egen utredningsmyndighet, viser at omreguleringen fra monopol til en lisensmodell har gitt myndighetene bedre forutsetninger for å nå sine politiske mål for spillområdet. En rapport laget av Menon Economics bekrefter at inntektene har gått opp, mens andelen problemspillere er stabil.
Enerettsmodellen blokkerer samarbeid
– I Sverige ser vi også at de gamle enerettsselskapene har etablert seg i samme bransjeforening som flere av NBOs medlemmer. Der det tidligere var hvert selskap – og hver spiller – for seg, samarbeides det nå om ansvarlighetsverktøy på tvers, sier Carl Fredrik Stenstrøm.
Før sommeren inviterte NBO politikere, Norsk Tipping, Lotteritilsynet og organisasjoner som jobber med problemspill til et spillseminar på Gjøvik. Der viste flere av NBOs medlemmer hvordan de jobber med å forebygge problemspill, et arbeid Stenstrøm mener er blitt tatt til et helt nytt nivå de siste årene.
– Det brukes mye ressurser, med egne team som samarbeider med eksterne fagmiljøer. Når en aktør som Spelfriheten som behandler spillavhengige velger å spille på lag med selskapene, vitner det om at arbeidet tas på alvor. Det samme gjelder motvirkning av kampfiksing og hvitvasking der en enerettsmodell i mange tilfeller står i veien for det effektive samarbeidet som skal til for å bekjempe det.
Mer åpenhet og kunnskap
I løpet av årene i NBO har Carl Fredrik Stenstrøm også merket et stadig tydeligere generasjonsskille. De som har vokst opp i en digital verden, har et helt annet forhold til spill og tilbydere enn de som er vant med å levere tippekupongen på butikken.
– Kanaliseringsgraden er først og fremst en utfordring for online odds- og kasinospill. Det er ingen som snakker om å endre på Lotto-kupongen. Det er en myte vi ser vi må jobbe med å avlive. I det hele tatt er det mange aktører i denne debatten som ikke nødvendigvis kjenner alle sidene ved den. Det gjelder også formålsmottakere med en helt legitim interesse av å beholde ting slik de er,, sier Stenstrøm.
– Og hva med de som da sier NBO bare er kjøpt og betalt av pengesterke spillselskaper fra utlandet?
– Det er helt riktig. Våre medlemmer har en tydelig kommersiell egeninteresse, og sammen har de stiftet en lobby-forening med et uttalt mål om å jobbe for en lisensregulering. De samme egeninteressene kunne med fordel flere være tydelige på. Vi ville alle tjent på en klargjøring av roller og enda mer faktabasert debatt