Omreguleringen av pengespillmarkedet i Sverige har gitt den svenske staten økte inntekter uten at det har ført til flere problemspillere. I Norge ville en overgang fra monopol til lisensregulering kunne gitt idrett, kultur og frivillighet nær 800 millioner.
Det viser en analyse fra Menon Economics på oppdrag for Norsk Bransjeforening for Onlinespill.
– Dette er konservative anslag, understreket partner og prosjektleder Leo Grünfeld da rapporten ble presentert under Arendalsuka foran et publikum bestående av blant andre folk fra idretten, Norsk Tipping, organisasjoner som jobber med å forebygge problemspill og en rekke stortingspolitikere fra flere partier.
Økte skatte- og sponsorinntekter
Grünfeld viste til at de i sin hovedmodell ikke har skilt ut spill med samlede premier, såkalt «pool betting», i deres estimering av vekst innen konkurranseutsatte spillformer – selv om disse i realiteten er lite konkurranseutsatte. Dette gjelder særlig hestesport som utgjør en stor del av omsetningen i Sverige.
I tillegg har de i beregningen for Norge lag til grunn en lavere kanaliseringsgrad enn det andre land har vist at er mulig å få til – altså hvor høy andel av spillene som settes hos regulerte selskaper. Menon har også regnet på en lav skattesats for å estimere skatteinntektene.
Anslaget for årlige skatteinntekter på 770 millioner kroner vil derfor i et mindre konservativt regnestykke kunne økes til nesten 1,4 milliarder kroner. I tillegg kommer forventede økninger i sponsormidler som følge av at flere aktører får adgang til å støtte norske aktører.
Ingen økning i problemspill
For problemspill viser analysen at omfanget av dette i Sverige ikke har økt som følge av omleggingen fra en enerettsmodell til lisensregulering i 2019.
Tvert om, ser man «ingen tegn til at omreguleringen til lisensordning har påvirket forekomsten av problemspilling i den svenske befolkningen. Andelen problemspillere i Sverige var 0,5 prosent i 2021, ned fra 0,6 prosent i 2018.»
Dette støttes av Statskontoret; den svenske regjeringens utredningsmyndighet som gjennomfører utredninger og evalueringer innenfor alle sektorer. Ifølge deres evaluering har omreguleringen fra monopol til en lisensmodell gitt myndighetene bedre forutsetninger for å nå sine politiske mål for spillområdet.
Ønsker en faktabasert debatt
Disse samsvarer i stor grad med det norske myndigheter også ønsker for reguleringen av pengespillmarkedet i Norge: At forbrukernes rettigheter skal ivaretas, at inntektene fra pengespill skal komme så vel staten som foreningslivet til gode og at pengespillmarkedet skal være under offentlig kontroll.
– Konklusjonen fra Statskontoret i Sverige er det svenske pengespillmarkedet nå fungerer bedre enn det gjorde før omreguleringen. Det er viktige svar for oss å få, fordi det har vært et springende punkt mange har hatt ulike meninger om, sier generalsekretær Carl Fredrik Stenstrøm i Norsk Bransjeforening for Onlinespill.
– Når vi nå har fått etablert kunnskap om den positive utviklingen i Sverige, med sterkere kontroll over markedet, økte inntekter til staten og brems i problemspill, håper vi debatten her i Norge kan komme et skritt videre – der Menons beregninger viser hvordan de samme positive gevinstene ville slått ut her hjemme.