Charlie Thompson, pengespillforsker og stipendiat v/NTNU, holdt et meget interessant innlegg under Spillkonferansen om spillpolitikk med materiale og betraktninger fra sentrale og viktige temaer. Han fremhevet dessuten NBO sitt arbeid: -Retorikken knyttet til feltet var nok mer hard for ti år siden. Mitt inntrykk er at det er et mye mer åpent og velkomment landskap nå. Eksempelvis har NBO sin fremtreden vært en god stemme for å sikre pengespillbransjen en seriøs stemme som gjør at deres interesser etter min oppfatning blir tatt på alvor.

Thompson hadde fokus på følgende:

  • Pengespill som politisk fenomen
  • Rollen til politikk og interesseorganisasjoner
  • EU og den internasjonale agendaen
  • Reguleringens frammarsj

Pengespillets politiske oppmerksomhet

Thompson viste til hva gjelder pengespillets politiske oppmerksomhet, er det i hovedsak tre indikatorer som har betydning for politisk oppmerksomhet.

  • Problemspilling
  • Inntekter fra pengespill
  • Kampen om kanaliseringsgraden

-Indikatorer benyttes både bevisst og ubevisst som en politisk strategi for å mobilisere. Dette er svært usikre tall, årsakssammenhenger er uvisse og hvordan man skal forstå utviklingen er tvetydig. Samtidig har disse indikatorene en reell betydning. For eksempel reformer i Danmark (2010), Norge (2023) og Finland (2024-).

Etablert pengespillpolitikk

Han fortsetter: -Pengespillpolitikken er etablert og institusjonalisert. Det er klare forbindelser mellom politiske løsninger, utfall og aktører som er interessert i pengespillpolitikk. På den ene siden kan politikk og ideologi spille en rolle, samtidig som interessegrupper kan påvirke utfall. Stemmer teller, men ressurser avgjør. Det er politisk stabilitet og bred konsensus om å opprettholde enerettsmodellen i avgjørende politiske vedtak, og sjelden en bred opposisjon og reelle politiske konflikter.

Nordiske doktriner om bred enighet i parlamentet. -Bred konsensus i re-regulering (Sverige,2017), monopolisering (Norge, 2003), sammenslåing (Finland, 2017), liberalisering (Danmark, 2012), og modernisering av pengespillov (Norge, 2022)+

Den brede samfunnskoalisjonen består av fire primære elementer

  • Mottakere av finansiering
  • Ansvarlig pengespill
  • Norsk hestesport og andre typer spill
  • Utvidede enerettsmodellen

-Det har vært stabilitet i kjerneverdier over tid, og det er en viktig forklaringsfaktor for enerettsmodellens brede oppslutning. Samtidig er bingospill- og hestespillbransjen tradisjonelt en del av en bred koalisjon. Ny lovgivning og restriktive tiltak muliggjør nye konflikter. Finansiering av idretten og frivillig sektor nærmer seg toppen og realvekst er en utfordring.

Motkoalisjon – Lisens og andre hensyn

Her er det tre større kampsaker:

  • Lisensmodell
  • Poker på nett
  • Reguleringsdimensjoner (for eksempel DNS-varsel/blokkering).

-Inngripende tiltak mobiliserer aktører med lite interesse for pengespill, men som har kritiske innvendinger på bakgrunn av bredere implikasjoner. Plassering av pengespill spriker. Kultur (Norge/Storbritannia), Finans (Sverige), Justis- og innenriks (Finland/Nederland). Dette kan være gjenstand til konflikt.

-Man har opplevd tapte muligheter og utfordringer med allmengjøring av lisensmodellen, og det blir meget spennende nå med partienes landsmøter i 2025 og de valgprogramprosesser man skal gjennom.

Tilnærming til styringsstrukturer

Det er to ulike tilnærminger til styringsstrukturer: -Vi ser koordinering på tvers av offentlig sektor (for eks. Finland), og samling og konsentrering av forvaltningsansvar (Norge. Styringen er i tillegg endret fra resultatstyring på uttakssiden til mer autonomi, men vi opplever tettere integrasjon i utforming av politikk. Det er en fare for økende asymmetri mellom politikere og fagfolk, med tilsynsorgan som «agendasettere».

-Pengespillmodeller er stort sett etablerte i Europa, og det er et stort fokus på å utvikle verktøy for å regulere sektoren. Pengespill har blitt et mer teknisk spørsmål, avrundet Charlie Thompson.

Se hele innlegget her: