Siden oppstarten i 1948 har Norsk Tipping hatt monopol i det norske spillmarkedet. I dag har Norsk Tipping og Norsk Rikstoto monopol på å tilby pengespill i Norge. Samfunnsoppdraget til Norsk Tipping er å tilby et ansvarlig og attraktivt spilltilbud, samtidig som overskuddet går tilbake til samfunnet. Enerettsmodellen har historisk fungert godt, men ny teknologi og digitalisering har dramatisk endret det nasjonale og globale spillmarkedet.

Nettbaserte sport- og underholdningsspill er den delen av spillmarkedet som de siste årene har hatt størst økning. En like stor andel er i dag spill gjennom internasjonale spillselskaper på digitale plattformer.

Tall fra 2019 viser at 66 % av alt spill i Norge skjer på plattformene til internasjonale spillselskaper. Fordelt på 62% for sportsspill og 67% for kasinospill. I et marked ikke regulert av norske myndigheter.

Her anslår Lotteritilsynet at Norsk Tipping og Rikstoto har en markedsandel på rundt 50 prosent og innen sport- og underholdningsspill, er de internasjonale selskapene like store som Norsk Tipping og Rikstoto.

Vi har lenge sett at veksten i det norske spillmarkedet foregår på internett, der eneretten er vanskeligere å overholde, enn i det tradisjonelle spillmarkedet. Dagens modell lar en kvart million nordmenn stå på utsiden av det spillmarkedet som er regulert av norske myndigheter. Samfunnet er ikke tjent med at omtrent halvparten av omsetningen innen sport- og underholdningsspill i Norge er unntatt nasjonal regulering. De spiller mye, og de spiller uregulert. Vi må flagge disse hjem.

Våren 2020 gjennomførte forskere ved Universitetet i Bergen på nytt en ny befolkningsundersøkelse som viser at omfanget av problemspill øker med dagens modell.

Undersøkelsen viser blant annet at:

• 55 000 nordmenn har problemer med spill
• 122 000 er i risikosonen for å få det.

Dette er en økning fra 34 000 problemspillere i forrige undersøkelse gjort i 2015. Tallenes tale er tydelig. Problemspillerne er overrepresentert i spill som Belago fra Norsk Tipping, databingo i bingolokale, bingo på internett (ikke Norsk Tipping), Bingoria og kasinospill på nett (ikke Norsk Tipping). Den nye forskningen understreker behovet for en ny spillpolitikk. Problemspilling er et alvorlig samfunnsproblem som rammer enkeltpersoner, familier og samfunnet. Det må fellesskapet bekjempe med en ansvarlig regulering.

Dagens fravær av regulering gjør at store inntekter forsvinner går tapt. Menon Economics la i 2018 frem en rapport viser at gevinsten kunne vært på 2 milliarder kroner, dersom man omregulerer spillmarkedet. Med andre ord vil en regulering av hele markedet bidra til økte inntekter til samfunnsnyttige formål og bidra til økt myndighetskontroll. Dette er inntekter som vil komme hele samfunnet til gode. Menon Economics peker også på at en strengere regulering vil gi myndighetene flere verktøy for en mer målrettet innsats mot problemspilling.

Spillemidlene skal bidra til å finansiere frivillige og ideelle organisasjoner og idretten. Dersom man regulerer spillselskapene og fanger opp hele markedet, vil man kunne sikre langt mer midler inn i norsk frivillighet. Det betyr mer støtte, og det betyr mer støtte til flere.

H2 Gambling Capital har gjennom mange år sett på kanaliseringsgraden for onlinespillene – altså hvor mye av spillene som kanaliseres inn i enerettesmodellen, og hvor mye som foregår utenfor.

Enerettsmodellen som regulerer pengespill i Norge i dag, er svært sårbar og lite bærekraftig. Hvis målet med norsk spillpolitikk er å begrense problemspill, må markedet reguleres på bedre og mer effektiv måte enn i dag.

Vil du lese mer? Se gjerne under menyen rapporter hvor flere rapporter om pengespill er tilgjengeliggjort.