NBO jobber for en omregulering av det norske pengespillmarkedet til en ansvarlig lisensordning. Vi vil derfor beskrive hvordan en slik modell bedre vil ivareta problemspillere gjennom en høyere kanaliseringsgrad og mulighet for å implementere ansvarlighetstiltak som følger spillerne på tvers av alle lisensierte selskap.
Forslaget til ny pengespillov tar ikke høyde for en eventuell annen reguleringsmodell i fremtiden.. Til tross for at «loven skal være dynamisk slik at bestemmelsene har gyldighet over tid», ser vi at lovendringen utelukkende tilpasses en enerettsmodell som ifølge Stortingsmelding 12 (2016-2017) Alt å vinne — Ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk «vil vere den beste løysinga ut frå ansvarlegheitsomsyn i dag.»
Denne konklusjonen forutsatte imidlertid at «Norske myndigheiter klarer å stengje uregulerte operatørar ute frå marknaden» og «omfanget av speleproblem er stabilt eller går ned.»
Hvis ikke, åpnet kulturdepartementet for en helt annen modell:
«Dersom dette biletet skulle endre seg og spelselskapa skulle ta ein større prosentdel av spelarane i framtida, vil ein lisensmodell med ein viss grad av ansvarlegheitstiltak for dagens uregulerte selskap kunne vere ei betre løysing med omsyn til ansvarleg spel.»
Dette var i 2016. Siden er kanaliseringsgraden til enerettsmodellen lav, og omfanget av spilleproblemer gått opp. Men til tross for at forutsetningene for anbefalingen om å fortsette med enerettsmodellen ikke er oppfylt, er det likevel denne som legges til grunn for hele lovendringen.
NBO vil derfor være så konkrete som mulig i å:
1) beskrive hvordan dagens pengespillmarked er fragmentert både innenfor og utenfor enerettsmodellen
2) belyse hvilke konsekvenser dette gir både for beskyttelsen av sårbare spillere og inntektsgrunnlaget til idrett, kultur og frivillighet
3) vise hvordan en ansvarlig lisensmodell vil kunne innrettes for bedre å hensynta lovens faktiske formål om ansvarlig spill.